Vet du hva naturen krever av deg?

Naturen sette forran oss en nødvendig forutsetning for vår eksistens: Vi må oppnå en tilstand av fullkommen kjærlighet. Men hvordan møter vi denne betingelsen, hvordan kan vi oppnå en “alt inkluderende” kjærlighet blant 7 milliarder mennesker som lever i dag? Selv om vi bare vil oppnå en del av denne tilstanden, i det minste bevege oss mot den,  kunne vi ville se hvordan dette fungerer i vår favør, endre våre liv og miljø for godt?

Vår nå værende natur er kun å bry oss om oss selv. Vi kan ikke tenke på noe eller noen andre. Hvis vi studerer naturen, vil vi oppdage at selv den minste bevegelse, som å flytte vår hånd fra ett sted til et annet, krever energi. At energi er til vår rådighet bare på den betingelse at vi drar nytte av bevegelsen. Ønsket om å føle seg bra skaper og bestemmer vår minste bevegelse, avgjør hvordan vi oppfører oss, hvor vi går, hva vi gjør, hvordan vi snakker og oppfører oss. Hver handling skjer kun for å forbedre vår situasjon. Når vi ønsker å sove, spise, gå, snakke eller arbeide, er det kun for å motta selvtilfredsstillelse. Med andre ord, kan vi ikke tenke på noe annet enn vår egen fordel. Faktisk er hele vårt liv et forsøk på å få maksimalt utbytte, å lide mindre og å nyte mer.

Alle våre forbindelser med bestemte mennesker, eller avbrudd fra andre mennesker skjer for at vi skal føle oss bedre. Vi er konstant opptatt med jobben om å føle oss bedre. Dette er vår natur, det er naturen til hver og en av oss.

Det uorganiske, organiske og animalske nivå blir også konstant trukket mot å føle seg bedre, for å være i en bedre tilstand som vil virke for dem som balansert, der de ikke føler noe press eller trekk mot hver side, men snarere føler seg i harmoni med det som virker som et bedre liv.

Er vi i stand til å endre vår natur?

Det følger at vi gjennom hele livet konstant hedrer loven: hvordan føle seg bedre. Vi eksisterer i denne tilstanden og vår egoistiske natur leder oss stadig dithen.

Dette bringer opp spørsmålet, “hvis vi er så opptatt av oss selv gjennom hele livet, internt, instinktivt og bevisst, hvordan vil vi være i stand til å endre vår nå værende natur til det motsatte, en av kjærlighet for andre?” Ekte kjærlighet for andre er når hele vårt vesen er gitt til den andre, når vi setter oss selv til tjeneste for andre med alle våre fysiske evner, alle våre ferdigheter og midler til rådighet. Det er når vi tenker på andre og tar vare på dem til det punktet der vi ikke har noe igjen for oss selv, bare å følge ønsket om å gi til dem, hele tiden sørge for at alt er best mulig for dem.

Vi kan sammenligne ekte kjærlighet med en mors omsorg for hennes barn. Naturen dytter og styrer en mor til å ta vare på barnet sitt, så den føler seg trygg og god. Hun ser ikke noe viktigere i livet en bekymring for barnet sitt. Men er det realistisk å tro at vi trenger og forholde oss til menneskeheten med en slik hengivenhet? Hvis naturen har satt denne betingelsen forran oss, hvordan var det da mulig for oss å oppnå en slike tilstand der vi kun bryr oss om oss selv? Dyr bryr seg bare om seg selv, og mennesket, enda mer enn dyrene, vi ønsker bare å motta på bekostning av andre. Mennesket liker å være overlegne til alle, ønsker å holde alle under hans kontroll. Mennesket nyter til og med andres lidelser og liker å være i en situasjon som er bedre enn andres.

Vi tester oss selv konstant i forhold til andre og vårt miljø. Med denne testen får vi vite hva vår situasjon er i forhold til andre. Dette bringer likevel opp spørsmålet: “hvis vårt ego har brakt oss til en situasjon der vi trenger andre, bare så vi kan føle oss overlegne, hvordan skal vi kunne være i stand til å snu vår natur til det motsatte?

Den største krisen som påvirker deg har en rot- årsak – vet du hva det er?

I løpet av vår evolusjon har vi blitt smartere, vi har lært om menneskets natur og innså at vi ikke kan heve oss over den. Vi har lært at selv om vi håper på noe godt, og spesielt i et utopisk samfunn som setter andres kjærlighet som sin standard, er det umulig å bygge et slikt samfunn, et samfunn som faktisk implementere dette. Vi har faktisk begynt å sette begrensninger på våre naturlige egoistiske tendenser gjennom adferdsregler. Slik at vi kan begrense til hvilken grad vi skader hverandre. Det finnes jurister, psykologer, sosiologer og politikere som bistår i å skape reglene for sosial oppførsel.

I dag begynner vi å fatte krisen vi befinner oss i, at det faktisk er en krise i våre mellommenneskelige relasjoner. Selv om den egoistiske formen av vår utvikling ledet oss til å bygge et samfunn som er mer praktisk for alle, av hensyn til alle, er det nå klart at antall misfornøyde langt overstiger de som faktisk  er fornøyd, noe som vil føre til en eventuell kollisjon som kan resultere krig. Vi begynner å forstå at vi trenger mer enn adferdsregler, vi trenger å beherske vårt ego i alle sine former, slik at vi ikke vil ende opp med å ødelegge hverandre.

Advarsel: Det du ikke vet om dagens største krise kan skade deg

Egoistisk utvikling forsterket seg med årene gjennom forbindelser gjort i industri og internasjonal handel. Virksomheter i utviklede land innså at hvis de flyttet fabrikkene sine til mindre utviklede land som Kina eller India, kunne de finne mye billigere arbeidskraft enn i sine hjemland. Dermed ble anlegg og fabrikker gradvis flyttet fra vest til land i den tredje verden, der innbyggere ble opplært til å bli arbeidere.

Som forventet ble eierne av industri og internasjonale handelsmenn rikere, og deres makt ble styrket. De gjorde en todelt profit, å tjener langt mer enn hva de kunne gjøre i sine hjemland. Fortjenesten deres intensiverte deres makt, og med den makten begynte de å påvirke politikk i Europa og Amerika.

Slik skjedde det at egoet steg til toppen av den menneskelige pyramiden, penger ble viktigst, og de rike begynte å herske over alt. På slutten av det hele har vi nådd en finansiell, økonomisk krise, den siste krisen som vi nå begynner å oppleve i sitt fulle omfang.

I denne krisen opplever vi ikke bare økonomisk uro, vi stuper også inn i vanskelige situasjoner, alt takket være egoet som viser vei. Dette er nettopp fordi de landene som en gang ble ansett som positivt utviklet, har nå mange fattige innbyggere. Samfunnet er i oppløsning, utdanning er neglisjert, og hele samfunnssystemet faller fra hverandre.

Krisen er inklusiv og global. Alle landene er sammenkoblede, både de tilsynelatende rikere land og de fattigere – gjennom denne sammenkoblingen produserer de mesteparten av verdens produksjon.

For alt den tredje verden produserer, må det finnes kjøpere i de mer utviklede deler av verden. Men det finnes nesten ingen slike kjøpere lenger, da folk i de mer utviklede land, nå står på bar bakke. Dermed kan vi se at krisen bare blir dypere. Vi befinner oss i en global verden med en global krise, som krever gunstig og gjensidig forbindelser mellom alle.

Krisen manifesterer seg i mennesker som sliter med å overleve. De sektorene som ønsker å produsere kan fortsatt gjøre det, bortsett fra at det er ingen som kjøper deres produkter. Folk som bor i utviklede land og som nå er utarmet og pengelens og ikke lenger kan konsumere alt. Men der det før fantes en lukket sirkel, en prosess med produksjon og forbruk, folk som produserer og forbruker hva de selv har produsert – nå eksisterer ikke den sirkelen lenger.

I dag er krisen tydelig i alle sfærer av livet. Vi har kommet til det punktet der mange mennesker rundt om i verden så vidt kan overleve og er i akutt behov. Dette fenomenet vil forverres og fortsette å spre seg fordi så lenge vi bare er opptatt med oss selv og ikke med resten av verden, vil vi ikke være i stand til å gi – selv for oss – de mest essensielle ting. Mens på den ene ende av verden blir mat kastet, sulter folk på den andre enden. Jevn fordeling er den åpenbare løsningen, likevel kan ikke overflødig mat nå de stedene som trenger det mest, selv ikke nærliggende steder, fordi det menneskelige ego ikke tillater det. Det menneskelige ego bryr seg ikke om de andres velvære. De andre spiller kun en rolle om de utgjør en tilstrekkelig trussel. Bare da, fordi vi ikke har noe valg, vil vi gi, og gi akkurat nok til å roe ting ned.

Oppdag de nye forholdene som må holdes for å ha et godt liv

Nå som vi befinner oss i en krise skapt av menneskelig ego, begynner vi å føle den forbindelse som eksisterer blant alle. Vi begynner å føle at vi er i samme båt. Hvis en av oss forårsaker skade ved feil bruk av hans ego, vil alle føle det, det vil være umulig å avansere på denne måten. Faktisk på grunn av denne økende sammenkobling, befinner vi oss i en situasjon der vårt ego returnere til oss, som en boomerang med negative tilbakemeldinger.

Fra denne nå værende situasjonen innser vi i det minste at vi må være snillere med hverandre. Det finnes en historie om fiendskap og stridigheter blant oss, smidd av århundrer med krig og kraftig dominans av en nasjon over en annen. Likevel, i mangel av et bedre alternativ når vi en tilstand hvor det ikke lenger er nok å være hensynsfull.

Både innenfra og fra den omkringliggende naturen føler vi at vi står ovenfor nye vilkår som tærer på vår eksistens og som tvinger oss til å oppnå kjærlighet for andre, og ikke bare egoistiske hensyn.

Disse ord kan høres uvirkelige, usannsynlige, og selv uakseptabelt ut, men vi kan nærme oss kjærlighet for andre ved å bygge i oss selv en forpliktende kraft. I stedenfor at naturen tvinger oss til å elske andre og være i gjensidig kjærlighet – for å unngå sult, sykdom og naturkatastrofer, må vi bygge en en annen kraft som vil tvinge oss til å nærme oss gjensidig kjærlighet.

Denne kraften eksisterer kun gjennom ett miljø vi organiserer for å være mer imøtekommende enn vår egen natur. Over økonomi, utdannelse og mat. Et samfunn basert på et slikt miljø må være sterkt for å motstå de egoistiske hjerter og vår nåværende natur. Det vil tvinge oss til å endre våre holdninger mot andre fra hat til kjærlighet.  

Et slikt samfunn vil oppmuntre oss gjennom positiv forsterkning og irettesetter oss hvis ikke klarer å komme nærmere hverandre. Det vil gi konstant forklaring på hvordan vi burde studere menneskets natur, og med dette vil vi fortsette å utvikle samfunnet deretter.

Bygg et samfunn som gir deg kjærlighet og trygghet

Når vi gjør noe så enkelt som å flytte hånden fra sted til sted, trenger vi fortsatt energi til å gjøre det. Tilsvarende i våre relasjoner må vi føle at positiv oppmuntring kommer til oss fra naturen. Samtidig må vi finne det vanskelig å føle hat, konkurranse, avstand og repulsjon som vi forårsaker andre. Vi trenger å føle sterk motstand til å oppføre seg på denne måten. Snakke pent om hverandre – med omtanke, gjensidig garanti og kjærlighet – vil raskt bli møtt med varme, og være tilfredsstillende og givende.  

Vi må bygge et miljø slik at de gir oss disse to krefter – en dårlig kraft i respons til mitt ego og en god kraft i respons til min kjærlighet for andre. Når vi bygger et slikt miljø må vi ta hensyn til en kvantitativ og en kvalitativ kraft som vil overbevise, tvinge, kjærtegne og advare hver enkelt av oss, og alle sammen. Gjennom felles deltakelse i å bygge dette miljøet, vil vi bygge den nye naturen som vil påvirke oss. Vi vil utfylle den egoistiske kraft som styrer hele den menneskelige natur med en god, altruistisk kraft som for øyeblikket ikke føles i oss, men som vi må ta vare på, å utvikle.

Selv om miljøet vi bygger er et der vi fortsatt er egoistisk forbundet, vil gjensidig garanti mellom oss begynne når vi forstår til hvilken grad miljøet må lære oss at det er nødvendig å skifte vår nåværende egoistiske forbindelser til altruistiske. Ved å studere våre dårlige relasjoner sammen med våre positive forbindelser, vil vi gradvis oppnå en ny bevissthet som vil tvinge oss til å bygge gode relasjoner blant oss.    

På denne måten vil vi forstå at naturen har fremmet oss i årtusener mot denne utviklingen, mot en situasjon som kalles en “krise”. Essensen av denne krise-tilstanden er menneskehetens nye “fødsel”, en prosess der vi kommer til den indre kraften som eksisterer i naturen – kraften av kjærlighet – å finne balanse med naturen ved å befinne oss i presis likevekt med den kraften som eksisterer i verden. Hvis vi anskaffer oss den kraften av kjærlighet i våre relasjoner  som i “elsk din venn som deg selv” vil vi faktisk tilegne oss den generelle naturloven (lov av kjærlighet) og vi vil realiserer dette i oss.

For å implementere loven av kjærlighet må vi være motsatt, for å kunne føle hvor ille opposisjonen er. Gjennom kontrasten mens vi stiger ut av vårt store ego til stor kjærlighet, vil vi føle gapet som eksisterer mellom dem. Gjennom dette gapet vil vi føle helheten, evigheten og makten til den prosessen vi har vært igjennom. Vi vil oppnå dette i vår oppfatning og forstå hvor høy, sterk, evig og komplett loven av kjærlighet er.  

Er du er fullt utviklet menneske?

For å oppsummere er spørsmålet hvordan vi kan bygge oss selv som mennesker. Vi må selv bygge dette miljøet som bringer endring i vår situasjon fra hat til kjærlighet. Vi må måle og studere oss selv, studere naturens lover og det menneskelige samfunn. Lære hvordan vi bør oppføre oss og bestemme hva slags relasjoner som skal råde blant oss. Følgelig vil vi bygge samfunnet, miljøet og tilpasse oss det. I praksis så “temmer” vi oss selv, det vil si ved å temme vårt ego, blir vi dens eier og dermed bli til et “menneske”.

Å være et “menneske” er ikke en annen form for egoistisk utvikling. Å være et “menneske” betyr at vi må gjøre oss selv menneskelig. Vi trenger å “føde” dette mennesket og heve dette nivået i oss. Ingen kan gjøre det for oss. Riktig nok fikk vi egoistiske krefter, men det er vi som utformet de systemene som utdanner oss.

Vi hever oss selv gjennom grader av kjærlighet. Mens vi selv endrer miljøet, vil miljøet på sin side endre oss. På denne måten samarbeider vi og sjekker på hvert trinn utviklingen av vårt forbedret korrigert selv, slik avanserer vi.  

Ingen kan gjøre det alene. Vi kan ikke trekke oss selv ut av sumpen. Forutsetning for suksess er konstruksjon av en utenforstående kraft som vil påvirke oss og ikke la oss slippe unna og tvine oss til å gi – enten positivt eller ubehagelig. Naturen presenterer for oss en ny inkluderende forutsetning for overlevelse. Det vises i vår bevissthet som en krise som får det til å virke som om vi er i ferd med å bli ødelagt, uten noen vei ut. Naturen presenterer for oss vår generelle situasjon, og her må vi bygge av oss selv alle gode situasjoner ved å bruke påvirkningen av miljøet på hver av oss, selv om det er vi som bygger miljøet.

Derfor må vi først etablere riktig utdanning. Alle trenger å forstå at det finnes ikke noe annet valg, akkurat som vi forteller barna våre at de trenger en utdannelse for å lykkes i livet. Vi er i ferd med å bli født inn i en ny verden. For at dette skal skje må hver enkelt av oss, og alle sammen overtales til å forholde seg til hverandre og til miljøet annerledes, korrekt.

Vi kan temme oss selv, av oss selv og maksimere vårt potensiale til å utvikle oss til mennesker ved å bygge riktig milljø som vil tvinge oss til å “pakke inn” våre egoer med det motsatte, en som er bra for vår eksistens.
Hver person bør være klar over de viktigste punktene i den nye, korrekte utdannelsen – integral utdannelse, er at det er en spesiell prosess i å skape en spesiell virkelighet.  Vi bygger virkelig et menneske, og vi gjør dette ved å holde loven “elsk din venn som deg selv”, som er naturens altinkluderende lov som vi er nødt til å innse i dag.

Skrevet av Michael Laitman

Michael Laitman er en global tenker dedikert til å generere en transformativ endring i samfunnet gjennom en ny global utdanning, som han ser på som nøkkelen til å løse de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han er grunnlegger av ARI Institute, professor i ontologi & Theory of Knowledge, PhD i filosofi, MS i medisinsk kybernetikk. Du finner han på Google+, YouTube og Twitter