Global utdanning som et verktøy mot krisen

I året 2011 befinner verden seg midt i en multidimensjonal krise som har “brygget seg opp” gjennom mange år, men nå nylig har materialisert seg i vår bevissthet. Vi er vitne til en økologisk krise, samtidig som et ekspansivt finansielt vendepunkt truer vår eksistens, humanitære kriser, en eskalerende krise innen utdanning, vitenskap og familierelasjoner, en alarmerende økning i narkotikamisbruk og en verdensomspennende økning av terror.

I en tilnærming til krisehåndtering foreslår man lokale og diskre løsninger til hver av de berørte områdene som økonomi, politikk, økologi, utdanning osv. Vi ønsker å tilby en annerledes og bredere tilnærming: vi står foran en global krise, som derfor krever en global løsning. Men for å komme med en slik løsning må vi først analysere og forstå årsaken til denne globale krisen.

Fra lokal eksistens til global eksistens

Fra historiens morgen, har menneskehetens drivkraft vært den evige egoistiske evolusjonen. Før i tiden sørget vår innebygde selvsentrerthet for overlevelsen av menneskeheten, så også til å vokse og blomstre. Jo større vårt ønske til å tilfredsstille våre behov, jo mer sofistikerte måter fant vi opp for å tilfredsstille dem.

Til å begynne med levde vi i bortgjemte klaner. Deretter vokste klanene, noe som resulterte i kamper mellom mennesker og over territorier. På samme tid, utviklet vi jordbruk, som ga oss mer avansert handel og kommersielle bånd mellom oss. På et senere tidspunkt oppstod det, sosiale, kulturelle og utdannings revolusjoner, som videre styrket båndene mellom oss.

Forståelsen av at vi kunne få det bedre ved og kombinere innsats og samarbeid ga oss den industrielle æraen (så også utdanningssystemet), etterfulgt av den moderne æraen og til slutt, informasjons revolusjonen, som har tatt sammenkoblingene mellom mennesker til et helt nytt og sofistikert nivå. Etter titusener av år, har verden blitt en global landsby, der vi alle er sammenkoblet sosialt, politisk og økonomisk.

Og akkurat nå har den grunnleggende forandringen som begynte det 21 århundre vist seg: den kraften som har drevet individer fremover så langt, har omgjort det personlige egoet til et globalt ego og har bundet oss fast i en ond sirkel. Dette har i sin tur ført frem til en serie av endringer i verden:Menneskeheten har blitt et integrert, globalt system der alle er gjensidig avhengige av hverandre.

• Menneskeheten har blitt et integrert, globalt system der alle er gjensidig avhengige av hverandre.
• Fra det øyeblikket menneskeheten gikk over til et integrert, globalt system, har reglene som gjelder ethvert slikt system i naturen også begynt å gjøre seg mer gjeldene blant menneskeheten. Fordi naturens systemer alltid søker balanse, vil overlevelsesevnen til ethvert system avhenge av til hvilken grad hvert av dets elementer, som mottar det som er nødvendig for sin eksistens og bruker resten av sin innsats til å tilgodese systemet som en helhet.
• Så lenge vi fortsetter å forholde oss til hverandre på en egoistisk måte (til tross for det faktum at verden har blitt mer integrert), handler vi mot lovene som gjelder i ethvert lukket system i naturen. På denne måten er vi som selvødeleggende celler i en organisme. I en menneskekropp, er resultatet en kreftsvulst. I samfunnet resulterer dette i en krise i ethvert aspekt av det moderne liv.
• Løsningen på krisen: Vi må opphøye vårt sammenkoblede nettverk til et virkelig globalt nivå. Enhver person må gjenkjenne naturen til den verden vi lever i og innse at i det 21 århundre, avhenger ens skjebne av den holdningen en har til andre mennesker.

Fra dette perspektivet, blir det klart at den nye verden som vises foran oss ved starten av det 21 århundre, ikke er den verden som krever materielle, finansielle eller politiske løsninger.

Snarere, først og fremst krever den en løsning gjennom utdanning.