Vi har vært passive i årevis, vi har sett og lyttet til det som tilfeldigvis ble kringkastet, og lest det som ble servert oss i aviser og magasiner. Og vi har i liten grad vært i stand til å kunne påvirke verden rundt oss. Så kom internett, og endret vår verden. Internett har revolusjonert all media, fordi den introduserte interaktivitet.
Internett har skapt en ideell plattform for å koble sammen hele menneskeheten, i ett nettverk. Milliarder over hele verden er allerede brukere. Som mange globale hendelser nylig har demonstrert, er det bare et tidspørsmål før internett blir mer utbredt enn TV, og internett er nå en potent aktør i samfunnet, som kan være i stand til å oppmuntre til, og fremprovosere revolusjoner.
I dag kan massen av internett-brukere gjøre nesten hva som helst, fra å forårsake vekst og fall av popstjerner, til vekst og fall av despoter. Takket være Internett, har sosiale og kulturelle prosesser, som revolusjonen i den arabiske verden, akselerert, og publisert over et vidt spekter. Internett gjør det mulig for oss å starte en global “gi- hverandre- klem- kampanje”, hevne falske selskaper, fremme uavhengige filmer, og legge til rette for folks valg av en ny president.
Med kun et museklikk kan vi være hvor som helst i verden, og kommunisere med nesten hvilken som helst person på kloden.
Fremtiden er her
Faktisk har Internett blitt et redskap som gjør det mulig å fremme idéer, en åpen arena for diskusjon, og et sted som kan motivere folk til handling. På grunn av alt dette, kan internett tjene som en felles infrastruktur, som forenkler vår vekst fra den flerdimensjonale krisen vi nå opplever. I motsetning til tidligere kriser, kommer denne krisen sammen med et kraftig utviklet kommunikasjons- nettverk, som kan nå neste alle hjem med strømtilførsel, der milliarder av kommunikasjons- meldinger utveksles daglig.
Nettopp på grunn av krisen og den transformasjonen som finner sted i dagens kommunikasjons æra, har internett utviklet seg til å bli et nøkkelsystem, som vi trer inn i og manøvrerer gjennom vår nye verden. Vi må bruke nettet til å gi næring til idéer som binder mennesker sammen, og jobbe med å styrke våre bånd, dele informasjon, og skape virtuelle støttesystemer.
Det eneste som forhindrer menneskeheten fra å komme til et elevert nivå hvor vi viser det høyst nødvendige hensyn til andre og naturen, er vår egen separatisme. Foreløping prøver vi å løse krisen ved å håndtere symptomene, istedenfor å håndtere årsaken. Vi legger ned mengder med energi og ressurser, der vi prøver å utføre ting, som bl.a å eliminere fattigdom, forhindre utnyttelse, fremme menneskerettigheter og demokrati, hindre planetens økologiske kollaps, og bekjempe korrupsjon. Menneskets egoisme er årsaken til alle problemer, så selv om de ovennevnte er gode formål, vil vi ikke løse noen av dem før vi tar problemet ved roten og løser dette grunnleggende problemet.
Vi kan introdusere en global endring i alle livets sfærer, men for dette trenger vi et sted, en arena der ordet er fritt, global og tilgjengelig for alle, og denne arenaen er nettopp internett. På nettet kan og burde vi etablere kreative og mangfoldige diskusjoner, om forskjellige måter å etablere og skape en ny finansiell og økologisk orden, som er både rettferdig og hensynsfull mot alle, men som også gir mulighet for personlig initiativ til å blomstre til fordel for alle.
Det eksisterer i dag teknologi for å bringe alle sammen. Så fort vi alle forenes rundt denne idéen, vil vi bli i stand til å fremme idéer om sammarbeid og felles gjensidighet, og generere denne høyst nødvendige og positive globale endring, meget raskt.
Mot en dypere forbindelse
Senior antropolog Prof. Michael Wesch demonstrerte i et foredrag han holdt ved kongress biblioteket den 23 juni 2008 med tittelen “The Anthropology of YouTube,” det nye behovet han hadde oppdaget på nettet: “Vi blir stadig mer individualistiske,” sa han, “Men mange av oss verdsetter, og har et sterk behov for et lokalmiljø. Så jo mer individuelle vi blir, jo mer lengter vi etter dette fellesskapet.” Barry Wellman direktør for NetLabs og professor i sosiologi ved universitetet i Toronto, forteller at vi opplever “nettverks- individualisme.” Wesch mener at dette behovet reflekterer en lengsel etter en kulturell verdi, som er grunnleggende, men likevel fraværende i våre liv – samhørighet.
Friksjonen mellom vårt voksende ego, som streber etter å gjøre oss likegyldige til, og uavhengige av andre, og utviklingen av en global familie, kan gi en bedre og mer bærekraftig forbindelse mellom oss. Vi kan heve oss over barrieren som skiller oss – rase, kultur, kjønn, språk og religion – uten å fornekte vår innfødte unikhet, for det finnes et dypere forbindelsepunkt mellom oss, som faktisk eksisterer under våre overfladiske ulikheter.
You must be logged in to post a comment.