Mennesket er en del av helheten vi kaller “universet”. . . Vi opplever oss selv, våre tanker og følelser som noe adskilt fra resten, en slags optisk illusjon av bevissthet.”
Albert Einstein, brev datert 1950.
Hvordan Big Bang utviklet noe som kalles “gjensidig garanti”
La oss ta en kort pause fra livets kjas og mas i denne postmoderne, selvsentrert tidsalder. og se hvor begrepet gjensidig garanti kommer fra. Dypt i hjertet av det enorme universet ligger en spiral galakse, uten noen spesiell utmerkelse. Innenfor finnes det en stjerne som ser normal ut, og som er omringet av planeter og asteroider, akkurat som mange andre stjerner i universet.
Men på den tredje planeten fra stjernen er det ett fenomen som ikke finnes på andre planeter, kanskje ingen andre steder bortsett fra på denne planeten, men universet er for stort til å vite sikkert. Dette fenomenet kalles “liv.”
Liv er ett merkelig fenomen da det er dynamisk og i stadig endring. Men det endrer seg ikke tilfeldig, men heller i en veldig klar retning: fra simpelt til komplekst og fra separasjon til integrering. En publikasjon ved MIT Haystack observatoriet – et astronomisk observatorium – som eies av Massachusetts Institutt for teknologi, forklarer at “universet ble dominert av stråling” og at etter Big Bang,”…. kombinerte kvarker seg sammen for å danne baryoner (protoner og nøytroner). Da universet var tre minutter gammelt, hadde det avkjølt seg nok for at disse protoner og nøytroner kunne kombineres i kjerner.”
Fra denne begynnelsen fortsatte prosessen med økende integrasjon og kompleksitet å danne galakser, stjerner og planeter. På minst en av disse planetene fortsatte prosessen utover mineral nivå, til organisk nivå, som vi kjenner som “livet. “ Dette ble gjort mulig når organisk materiale kombineres på en måte som ga dem en unik kvalitet: selv-replikering. Da de fortsatte å fusjonere i synk med evolusjonens løp, vokste de seg enda mer sofistikerte, lærte seg spesialiserte oppgaver og utførte disse oppgavene til fordel for hele forsamlingen av celler (eller molekyler i en celle.) De stolte på resten av elementene i gruppen til å sørge for sine nødvendigheter , mens de fortsatte å bidra med sine unike funksjoner, til fordel for de andre. Disse cellekolonier var naturens første eksempler på gjensidig garanti, og de prinsipper som ble tatt i bruk av dem milliarder av år siden, gjelder fortsatt i dag, for alle levende ting.
Gjensidig garanti kan revolusjonere det menneskelige samfunn
Etter omtrent fire milliarder år dukket menneskerasen opp på jorden. Vi mennesker, i motsetning til resten av naturen, føler at vi er annerledes og atskilt fra alle andre aspekter av naturen. Vi føler at vi er overlegne – ikke en del av hele systemet, men “over” det. Den egenskapen menneskeheten faktisk har introdusert i naturens system er følelsen av selvberettigelse. Alle andre, dyr, planter og mineraler utfører sine oppgaver diktert av naturen, gjennom instinkter og erverved atferd. Vi derimot, har valgfrihet til å arbeide for våre egne interesser, eller alternativt for andres interesser i vårt samfunn.
Hvis vi ser på naturen vil vi se at å velge gjensidig garanti og foretrekke samfunnets interesse over egeninteresse, er i sannhet mer gunstig for den enkelte. Ta menneskekroppen: her ser vi at ingen celler kan eksisterer hvis de bare fungere for seg selv. På sammen måte kan ingen mennesker eksisterer alene, og bare ha omsorg for seg selv. Tenk deg at 7 milliarder mennesker jobber med oppdrett av land, men alle gjør det bare for seg selv. Likeså, grave brønner å pumpe vann bare for seg selv. Jakte etter mat og sørge for klær, bare for seg selv. Hva ville skjedd med samfunnet vårt? Ja, hva ville skjedd med oss?
Dermed er det egeninteressen som tvinger oss til å jobbe sammen. Likevel finnes det noe i oss som oppfordrer oss til å jobbe for oss selv, som tilsynelatende overser vår gjensidige avhengighet.
Tilbake til eksempelet med menneskekroppen, evolusjons biolog Elisabeth Sahtouris forklarer meget velformulert begrepet gjensidig avhengighet mellom selvsentrerte elementer i en presentasjon hun ga i Tokyo 2015: “I kroppen din, hvert molekyl, hver eneste celle, hvert organ..har egeninteresse. Når alle nivåer… viser sin egeninteresse, tvinger det forhandlinger mellom nivåene. Dette er naturens hemmelighet. Hvert eneste sekund i kroppen din, driver disse forhandlingene systemet ditt til harmoni.
Den enorme fordelen ved å integreres med naturen
Hvis vi kan se at evolusjonens løp fortsetter i dag, at det ikke stoppet opp når homo sapiens dukket opp, ville vi innsett at retningen fra simple til kompleks, og fra separasjon til integrasjon fortsetter å være naturens kurs. Den eneste forskjellen fra tidligere er at selv om den menneskelige arten aldri er tvunget til å integreres, er forholdene nå “moden” for oss til å frivillig velge integrasjon over separasjon. Hvis vi velger riktig, å integreres, vil responsen fra naturen være positiv: et liv i harmoni, balanse og velstand.
Det følger at den prosessen som har gjort verden globalisert – som en global landsby – ikke er en unik hendelse, men en naturlig forlengelse av de neste 14 milliarder år med evolusjon, som startet med Big Bang. Krisen vi opplever i dag er ikke kollapsen av sivilisasjonen, men fremveksten av ett nytt stadium i menneskehetens utvikling – en der menneskeheten blir til en enkelt enhet som er bevisst sin forbindelse og arbeider i harmoni. Når vi oppnår den bevissthet vil vi være som en enkelt organisme, der alle organer fungerer til fordel for helheten, og helheten reagerer i form ved å gi til alle organers behov. Dette er en svært ønskelig tilstand av gjensidig garanti.
Skrevet av Michael Laitman
Michael Laitman er en global tenker dedikert til å generere en transformativ endring i samfunnet gjennom en ny global utdanning, som han ser på som nøkkelen til å løse de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han er grunnlegger av ARI Institute, professor i ontologi & Theory of Knowledge, PhD i filosofi, MS i medisinsk kybernetikk. Du finner han på Google+, YouTube og Twitter