Lever vi resultatene av våre tidligere feil, eller følger livet en omfattende lov, en generell tendens? Eller er det en uungåelig prosess vi må oppleve, for senere å kunne oppnå fordelene?
Forvirret av dagens største krise? Les dette!
Faktisk er ikke begrepet “krise” negativt. Selv om det er slik vi definerer de aktuelle situasjoner – en økonomisk krise, krise i utdanning, krise i vitenskap – de er alle aspekter av en enkel, global og integrert krise. En krise i alle aspekter av menneskelig engasjement. Vi bruker begrepet “krise” for å betegne et problem, da den faktiske betydningen av ordet er “fødes til en ny tilstand,” i dette tilfellet, en tilstand av “å være.”
Vi vet av erfaring at vi har en tendens til å føle oss selv tilfreds, og dermed forbli i en posisjon vi er kjent med. Vaner setter tonen, og vaner er som vi alle vet, er vonde å vende, spesielt de dårlige. Når et system er på plass og vi ikke trenger å bruke så mye energi på å opprettholde det, blir vi late og lener oss mot det som er trygt og kjent.
Hvis vi likevel ser en lykkelig fremtid bestemt for oss, marsjerer vi mot den med tillit, og overgangen blir enkel. Hvis overgangen er vanskelig og avskrekkende, og vi ikke ser noen fremtid, vil vår situasjon synes virkelig tragisk.
Derfor må vi først undersøke hvorvidt vår situasjon faktisk er tragisk. Tenk på et foster som vokser i sin mors liv. Det ligger der i sitt beskyttende ly, helt til en svært ubehagelig prosess setter i gang – fødsel!
Både mor og foster opplever stress og samler press til punktet der de ikke kan bære hverandre mer, og fosteret kommer ut. Oversatt til våre følelser, det er som om fosteret hater å være i sin mor, mens hun ser ut til å ikke ønske, og heller ikke være i stand til å holde det inne lenger.
Så ved gjensidig avvisning forekommer fødsel, og et barn blir født inn i en lys og vakker verden. Barnet blir møtt som om han har blitt belønnet med et nytt liv, på et nytt nivå. Der det en gang var noen gram kjøtt, groende i en annen organisme, har et menneske nå dukket opp. Den er fortsatt liten og ute av stand til å oppfatte sine omgivelser, men det er begynnelsen på et nytt liv.
Dette er veldig lik den prosessen vi, som et samfunn, går gjennom. Det er derfor vår situasjon føles som fødsels-veer før vi kommer inn i en helt ny verden.
Se hvor enkelt du kan forstå dagens største krise på minutter
Tidligere var ikke kriser så radikale at de ble definert som “fødsel.” Vi definerte dem som “steg i vår utvikling.” Det har vært mange slike steg i menneskehetens historie, men den nåværende krisen er fundamentalt forskjellig fra tidligere.
Vi har alltid ønsket å oppdage den kommende tilstand (da vi innså at noen form for revolusjon i våre liv var obligatorisk).
Frem til i dag har det aldri vært en revolusjon som så radikalt har endret alle aspekter av våre liv, og hele menneskeheten, som påvirker alle kontinenter, land, familier og personer.
Mens vi fortsatt befinner oss på det “prenatale” trinn i prosessen, kan vi ikke med hånden på hjertet si at dette er hva som skjer. Men vi kan allerede se at vi er på vei mot fødselen. Situasjonen vi definerer som vår “prenatale krise” presser oss stadig, både kollektivt og individuelt. Dette er grunnen til at vi i økende grad er ute av stand til å opprettholde familiebånd, og er motvillige til å gifte oss og stifte familie. Skulle vi likevel gjøre det, er vi meget raske til å skille oss. Vi vet ikke hvordan vi skal oppdra våre barn, håndtere våre jobber og sosiale bånd, og blir generelt dratt inn i forvirring og uorden.
Grunnen til at vi definerer den nye tilstanden som en “fullverdig revolusjon” eller en “fødsel” av hele menneskeheten – og ikke fødsel av et spesielt land eller samfunn – er at denne tilstanden manifesterer seg over hele verden. Den viser oss hvor mye vi alle er forbundet og påvirker hverandre. Dette er en global tilstand som forekommer samtidig i alle land, og i hver person. Faktisk er dette en enestående situasjon.
Men viktigst er det at vi ikke kan se hvor denne situasjonen fører oss.
Her ser du hvorfor dagens største krise er misforstått
Gjennom historien har vi alltid avansert mot mer utviklede samfunn, erstatter det ene med det andre. Faktisk skjedde disse endringene gjennom revolusjoner og krig over regioner, ressurser og territorier. Selv da har vi alltid følt vi var på vei mot en ny og bedre tilstand.
Mens en del av samfunnet tidligere sa seg enige og ønsket den nye situasjonen velkommen, og en annen del ikke. Eller, ett land følte endringer, og et annet ikke. Har ingen i dag noen som helst anelse om innholdet i den tilstanden som formes. Dette har aldri skjedd med menneskeheten, før nå.
Over hele verden tar et globalt øko- skifte form. Tidligere klimaendringer forårsaket store endringer i menneskeheten, endringer som startet revolusjoner.
Andre endringer skyldes teknologiske fremskritt eller fra motstand til en viss regjering. Men nå skjer alle endringene på samme tid, gjennom økologi og gjennom menneskets natur. Vi kan ikke lenger håndtere nødvendigheter som videreføring av den neste generasjon, eller nødvendige systemer som mat levering, varme, familie, og utdanning. Vi har blitt dysfunksjonelle og ser ikke den fremtiden vi er på vei mot.
Ønsker du verktøy for å navigere dagens største krise?
Kan vi se inn i fremtiden? Er det mulig å nærme seg den med fornuft og forståelse, som mennesker? En klok person ser fremover, undersøker og forsøker å beregne. Ved å gjøre dette, gjør man sin vei enklere og raskere, i stedet for å famle blindt i mørket. Spesielt nå som proporsjoner er globale, er tanken på å feile alarmerende. Informasjon om den nye sammenkoblede verden, vil åpne våre øyne for å se virkeligheten fra et nytt perspektiv. Primært vil det representere for oss menneskehetens framtidige tilstand, og avsløre hvordan best komme dit.
For å gjøre overgangen behagelig og jevn må vi være klar over naturen til de endringene vi må gjennomgå, hvorfor spesielt disse endringene må skje, årsaken til vår nå-værende svikt i vår håndtering av virkeligheten, og de midler vi har til å flytte oss inn i en ny tilstand.
Kan vi virkelig forholde oss til vår nå værende tilstand som en prenatal krise, med naturen som vår jordmor”, med press fra både vår menneskelige natur, og fra naturen selv som presser og tvinger oss til endring, og komme frem til den nye tilstanden? Er denne prosessen naturlig for menneskelig utvikling? Hvis vi vet svarene på disse spørsmålene, kan vi da forutsi tilstanden som utvikler seg på forhånd?
Derfor trenger menneskeheten øyeblikkelig en integral utdanningsprogram som vi gi mennesker over hele verden grunnlag og verktøy for å svare på disse spørsmålene, og bygge den fremtidige tilstanden på en bevisst og pro- aktiv måte.
Skrevet av Michael Laitman
Michael Laitman er en global tenker dedikert til å generere en transformativ endring i samfunnet gjennom en ny global utdanning, som han ser på som nøkkelen til å løse de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han er grunnlegger av ARI Institute, professor i ontologi & Theory of Knowledge, PhD i filosofi, MS i medisinsk kybernetikk. Du finner han på Google+, YouTube og Twitter