Hvordan arbeidsledighet påvirker alle
En funksjon i den pågående og omfattende globale krisen er økende arbeidsledighet over hele verden.
Ledighet blant ungdom i Eurosonen, er det mest skremmende og sosialt ustadige, spesielt i Spania og Hellas, men også i USA. I mange land har ungdomsledigheten steget til, og også passert 50%.
Unge nyutdannede mennesker føler de har brukt sine beste år, og det beste av sine ressurser (eller foreldrenes ressurser) til å kvalifisere seg til en verden, som ikke lenger eksisterer. Dette er ikke bare en magefølelse. I boken “The Brave New World” forklarer Dr. Ulrich Beck, en av verdens ledende sosiologer, at “arbeidersamfunnet vil gå mot sin slutt, ettersom flere og flere mennesker blir avsatt pga smart teknologi. For våre kolleger på slutten av det 21. århundre, vil dagens kamp om jobb virke som en kamp om fluktstoler på Titanic. “Livs karrieren” har forsvunnet, og alt betalt arbeide er underlagt trusselen om erstatning.”
Enten vi ønsker det eller ikke, så vil krisen føre til en reduksjon av overflødige bedrifter, og til erkjennelsen av at mesteparten av verdens befolkning, rett og slett ikke er nødvendige i arbeidsmarkedet. Så hva skal folk gjøre, hvis de ikke har jobb nå eller i fremtiden? Hva vil de leve av? Dersom de mottar hjelp fra det offentlige eller andre etater, vil ikke det å være inaktive hele dagen ødelegge dem mentalt og følelsesmessig? Dette kan være en eksplosiv situasjon for ethvert samfunn, og en konstant årsak til uro, u-orden og kriminalitet.
Hemmeligheten bak løsningen på den økende arbeidsledighet
Løsningen på menneskelig lediggang vil være å sende folk tilbake på skolen. Dette vil midlertidig ikke være en videregående skole, høyskole eller voksenopplæring slik vi kjenner den i dag. De vil være en globalisering skole for borgere av en sammenvevd verden. Skolen koster ikke penger, studenter vil motta tilskudd og stipend, akkurat som universitets studenter mottar tilskudd og stipender. Staten vil finansiere tilskudd med penger de sparer på kutt i den sivile arbeidsstyrken, fordi ledighetstrygd koster staten mindre, enn å holde folk ansatt i skjult arbeidsledighet.
Den økende bevisstheten om vår “gjensidig avhengighet”, vil skape en atmosfære der det vil være enklere for de som “har noe”, å dele med de som “ikke har noe.” Noen justeringer i beskatning er også sannsynlig, selv om det rett og slett er i form av å samle inn avgifter, snarere enn at disse unndras av de rike gennom sofistikerte regnskapsformer. Alle ovennevnte endringer må skje frivillig, når et stort flertall i samfunnet anerkjenner vår gjensidig avhengighet, og ønsker å leve deretter.
Deling trenger ikke komme i form av penger, det kan godt presentere seg selv på andre måter, eksempelvis å tilby rimelig bolig, innsnevring av fortjeneste- marginer på essensielle produkter for å hjelpe de mindre velstående, og en rekke andre virkemidler som kan taes i bruk for å vise ens støtte til samfunnet.
Årsaken til at betaling for deltakelse på globalisering skolen vil bli vurdert som et stipend, og ikke som dagpenger, er at ordet “dagpenger” bærer på en negativ sosial merkelapp, i motsetning til ordet “tilskudd”. Det er svært viktig at studenter ved den nye skolen føler seg trygge, og selv er stolte av å være der. Det vil gjøre studentene mer mottakelige for studiemateriale det undervises i.
På globalisering skolen, vil folk lære hvordan man navigerer i en verden som har blitt sammen- vevd, hvor deres livsopphold er avhengig av andre. De vil lære om evolusjonen omtalt tidligere i denne boken, og nødvendigheten i å justere det menneskelige samfunn dithen, samt fordelene av justeringen, og skadene fra forsinket justering. Folk vil lære verdien av kommunikasjon, nye måter og kommunisere på, og erverve seg jordnære ferdigheter som husøkonomi, mellommenneskelig kommunikasjon, og andre nødvendige kunnskaper for tider under rask endring.
Da folk kommer til å ha mye mer fritid, vil de være i stand til å bruke den til å lære nye ferdigheter. Folks levebrød kommer ikke lenger til å være avhengig av deres ferdigheter til å selge sine produkter, og vil derfor fokusere på utviklingen av hva som virkelig er nødvendig og nyttig. De vil produsere produkter som er ment til å vare, snarere enn produkter med planlagt foreldelse, ment for å tvinge folk til å bruke mer enn de burde, eller ønsker.
Folk vil nå ha tid til sosialt samvær. De vil fortsatt gå på skole eller arbeid, men det vil være mye mer fritid enn i dag, og folk vil bruke den til sosialisering. Sosialt samvær vil ikke være et mål i seg selv, men et middel for berikelse, et hjelpemiddel, en mulighet til innsyn i nye sfærer av kunnskap, nye dybder av tanker, eller rett og slett til å forbedre personlig tillit, ved å ha flere venner.
Hvorfor en ny type utdannelse er nødvendig for å sikre lykke for alle.
Hvis vi ser fremover noen år, vil livet være helt annerledes. Dagens mennesker er så stresset at de knapt har tid til å puste. Vi lever i et konstant rotte-løp på et stadig spinnende og akselererende hjul. Men når industrien minskes, og vi ikke trenger å jobbe så mange timer, vil vi ha mer tid til å kultivere våre interesser, og sosiale bånd. Det er føest da vi virkelig vil oppleve reel vekst, og vekst i lykke.
Som er et resultat av globalisering skolen, vil mennesker først begynne å innse nødvendigheten og fortjeneste av positive mellommenneskelige relasjoner. Da, når de begynner å aktivt bygge relasjoner basert på positiv motivasjon, som de mottok gjennom sine studier, vil de oppleve en slags gjensidig glede de aldri før har opplevd. De vil forstå at ekte bærekraftig håndgripelig lykke og oppfyllelse, kun er mulig i slike gjensidige og altruistiske relasjoner. Fra den generasjonen og utover, er menneskehetens fremtid sikret, og ingen vil ønske å gi opp en slik enestående glede, som kan utvides i det uendelige.
Skrevet av Michael Laitman
Michael Laitman er en global tenker dedikert til å generere en transformativ endring i samfunnet gjennom en ny global utdanning, som han ser på som nøkkelen til å løse de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han er grunnlegger av ARI Institute, professor i ontologi & Theory of Knowledge, PhD i filosofi, MS i medisinsk kybernetikk. Du finner han på Google+, YouTube og Twitter