Kjære leser,

Jeg mottok mange kommentarer via min e-post på min New York Times artikkel, “Hvem er dere, Israels folk?”. Jeg er glad for at det rørte så mange av dere, og vil gjøre mitt beste for å svare dere alle. Vennligst legg igjen deres kommentarer og tanker her og jeg vil med glede svare dem alle.

Med vennlig hilsen,
Michael.

Full tekst fra artikkelen:

Hvem er dere Israels folk?

Skrevet av Michael Laitman

Menneskeheten står nå ved et kritisk veiskille. På den ene siden er vi alle avhengig av hverandre, som i en global landsby. På den annen side ønsker vi ikke å leve sammen. Det er en uholdbar og meget farlig situasjon, som menneskeheten er nødt til å finne en løsning på. For å kunne ta den riktige avgjørelsen, og for å forstå hvordan vi, det jødiske folket, er involvert i denne ubehagelige situasjonen, må vi se bakover i historien. Vi skal ca. 4000 år tilbake i tid, til det gamle Babylon.

Vår opprinnelse

Som vi vet kommer Israels folk fra det gamle Babylon, mellom nåtidens Irak og Iran. For 4000 år siden var dette en mektig sivilisasjon, hvis folk delte en felles skjebne og følte seg knyttet til hverandre. I toraen står det «Hele jorden hadde ett tungemål og ens tale››. (Genesis 11,1).

Båndene mellom dem ble sterkere, men det ble også egoene deres. De begynte å utnytte hverandre og fyltes med hat. Selv om babylonerne følte at de var knyttet til hverandre, drev egoene deres, som stadig vokste, dem lenger fra hverandre. Babylonerne følte seg som mellom barken og veden, og de visste ikke hva de skulle gjøre. De begynte å lete etter en løsn- ing på den vanskelige situasjonen de befant seg i.

To måter å løse krisen på

I jakten på en løsning på konflikten endte folket i Babylon opp med to motstridende syn. Det ene var Nimrods synspunkt, han var Babylons konge. Det andre var Abrahams synspunkt, han var en babylonsk vismann.

David Altshuler har forfattet Metzudat David (Davids festning), som er en kommentar til krønikebøkene. Der skriver han at ‹‹Helt frem til Nimrods dager var alle menneskene likeverdige, og ingen hadde makt til å herske over andre, men Nimrod fikk makt over dem og begynte og herske i landet››. Nimrod mente at menneskene burde spre seg utover Babylons grenser, og at de ville bli i stand til å leve i fred så snart de var langt nok unna hverandre.

Abraham mente derimot at avstand ikke ville løse noen ting. Han forklarte at i følge naturens lov om utvikling, var men- neskene nødt til å forenes. Abraham ønsket å forene babylon- erne og bygge et fullkomment samfunn. Abrahams metode innebar å knytte folk sammen på et nivå over egoene deres. Abraham begynte å jobbe med metoden sin blant folket, og ‹‹Tusener og titusener samlet seg rundt ham, og… han sådde dette prinsippet i hjertene deres››, skriver Maimonides i Misjne Tora, del 1. De andre valgte Nimrods metode og spredte seg, lik naboer som prøver å holde seg unna hverandre og ikke kommer overens. Det er disse menneskene som gradvis ble til det vi nå kjenner som ‹‹menneskeheten››. Først nå, 4000 år senere, kan vi begynne å forstå hvem av dem som hadde rett, Abraham eller Nimrod.

Israels grunnlag

Abraham og disiplene hans ble tvunget til å forlate Babylon og vandret til et land som senere ble kjent som ‹‹Israel››. Denne gruppen av disipler lengtet etter enhet og samhold i samsvar med prinsippet ‹‹elsk din neste som deg selv››. Egoet vokste nådeløst i dem også, men selv om egoene drev dem fra hveran- dre utøvde de allikevel enhet. Maimonides sier det slik i Misjne Tora, Shoftim (dommerne): ‹‹Gjør for andre det du ønsker at de skal gjøre for deg››.

Forbindelsen de fikk til hverandre var hevet over egoene, og Abrahams disipler ble forbløffet da de oppdaget noe som var helt nytt – ‹‹en samholdskraft››, som er naturens skjulte kraft. Som vitenskapen forklarer, består alle elementer av to motstri- dende krefter som utbalanserer hverandre: tiltrekning og atskil- lelse. Enkeltpersoner, og samfunnet i sin helhet, utvikler seg kun ved å benytte den negative kraften – egoet. Ifølge natu- rens plan, er vi nødt til å bevisst utjevne den negative kraften med den positive enhetskraften. Dessverre er ikke enhetskraf- ten en del av oss, men kraften finnes i naturen og vi må oppd- age den ved å bygge de gode relasjonene mellom oss. Da Abra- ham og disiplene hans utjevnet kraften av egoet med kraften av enhet, fikk de kunnskap om det å opprettholde en balanse. Denne metoden kalte de ‹‹kabbala››.

Abrahams metode kabbala

Kabbala forklarer hvordan man oppdager den positive kraften i naturen og hvordan man bruker den for å balansere egoet. Kabbala hevder å være forhåndsbestemt i naturens plan, og mener at alle delene i naturen til slutt kommer til å oppnå enhet, menneskeheten også.

Israel betyr direkte til skaperen

Abrahams disipler kalte seg Ysrael (Israel) ישראל, etter ønsket deres om å gå Yashar-El (rett til G-d, skaperen). De ønsket å oppdage enhetskraften i naturen, slik at de kunne utbalansere egoet som stod i veien for dem. Gjennom enheten sin oppda- get de at de ble omsluttet av enhetskraften, den øvre kraften. Forbindelsen som de hadde fått med naturens øvre kraft, kalte de ‹‹den øvre verdenen››.

De oppdaget også at resten av Babylons innbyggere, de som fulgte Nimrods råd om å spre seg over hele verden, og som nå har blitt til dagens menneskehet, også måtte oppnå enhet. Til og med i våre dager merker vi motsetningen mellom Israels folk, som kom sammen i enhet, og resten av menneskeheten.

Eksil

Abrahams disipler, Israels folk, levde i enhet i ca. 2000 år etter at de forlot Babylon. I løpet av denne perioden opplevde de selvfølgelig vanskeligheter, men gjennom alle disse årene var det prinsippet om enhet som knyttet folk sammen. Konfliktene de opplevde seg imellom hadde kun en hensikt: å gjøre kjærligheten mellom dem sterkere.

For ca. 2000 år siden brast egoet mellom dem med en slik enorm styrke at de ikke lenger maktet å opprettholde enheten sin. Grunnløst hat og egoisme spredte seg blant dem og drev dem i eksil, et eksil som mer enn noe annet er et eksil fra enhet.

Fremmedgjøringen i Israels folk forårsaket at de spredtes blant nasjonene. I tillegg førte splittelsen mellom dem også til at kabbalistene skjulte metoden sin, slik at kabbala ble en hemmelighet som bare noen få utvalgte kjente til, nemlig kabbalistene i hver generasjon.

Tilbake til vår egen tid

I disse dager nærmer menneskeheten seg en tilstand som er svært lik den i det gamle Babylon. På den ene siden er vi gjensi- dig avhengig av hverandre, og på den andre siden kjenner vi hat og en gjensidig fremmedgjøring for hverandre. Nimrods metode, som var å fjerne seg fra hverandre, er ikke lenger gjen- nomførbar, siden vi er fullstendig avhengige av hverandre i den ‹‹globale landsbyen›› vår.

For å oppnå en balanse er vi nå nødt til å ta i bruk Abrahams metode, og det er derfor det er nasjonen Israel som må stå i spissen for helbredelsen av menneskehetens lidelser. Hvis ikke vi, det jødiske folket, gjør det av egen fri vilje, kommer verdens nasjoner til å tvinge oss med makt. Når det er sagt, så er det interessant å lese noen ord fra Henry Fords bok, Den internasjonale jøden – verdens fremste problem. Henry Ford var grunnleggeren av Ford Motor Company, og han var også en velkjent antisemitt. ‹‹Samfunnet stiller et enormt krav til ham (jøden), at han… skal begynne å oppfylle… den gamle profetien om at alle verdens nasjoner skal velsignes gjennom ham››.

Antisemittismens røtter

Etter å ha slitt i tusenvis av år for å bygge opp et vellykket sam- funn for menneskene basert på Nimrods metode, er alle verdens nasjoner i ferd med å gi opp. De innser at løsningen på problemene verken er å finne i teknologien, økonomien eller i det militære. Ubevisst merker de at løsningen er å finne i sam- hold, og at metoden for å oppnå samhold finnes hos Israels folk. Dermed erkjenner de at de er avhengig av jødene, og siden jødene holder nøkkelen til verdens lykke, klandrer de dem.

Den israelske nasjonen satt på en moralsk høyde med sin kjær- lighet for andre. Da de falt fra den moralske høyden, begynte de andre nasjonene å kjenne et hat mot Israel. Alle verdens nasjoner skubbet på oss for å få oss til å vise dem metoden for å oppnå enhet.

Rav Kook, den første overrabbineren i Israel, påpekte dette faktumet da han sa: ‹‹Amalek, Hitler og så videre, vekker oss til forløsning››.

Israels folk vet imidlertid ikke at de holder nøkkelen til glede i verden. De er ikke klar over at jødene bærer i seg metoden for å oppnå enhet, og at dette er selve kilden til antisemittisme. De holder nøkkelen til lykke, læren om kabbala.

Vi er pålagt å gjøre denne læren kjent

Mens verden jamrer seg under presset av to motstridende krefter, den globale kraften av forbindelse og av ego-kraften som atskiller oss, faller vi tilbake i den samme tilstanden vi befant oss i i Babylon før folket spredte seg. I dag kan vi dess- verre ikke gå hver vår vei for å roe ned egoene våre. Vi har ikke noe annet valg enn å jobbe med forbindelsen mellom oss, å jobbe mot å komme til enhet. Det er helt nødvendig at vi gir den positive kraften vår til verden, fordi den utbalanserer den negative kraften som egoet er.

Etterkommerne av de gamle babylonerne som fulgte Abra- ham, Israels folk, må realisere læren om enhet, nemlig læren om kabbala. De må være et forbilde for hele menneskeheten og på den måten bli et ‹‹lys for nasjonene››.

Nøkkelen til lykke

Når vi ser på naturlovene, forstår vi at alle skal komme til en tilstand av enhet. Det er midlertidig to veier vi kan gå for å nå den lykkelige slutten:

1. Veien der verden gjennomgår kriger, elendighet, pester og naturkatastrofer, eller,
2. Veien der egoet balanseres gradvis, som er veien Abraham viste disiplene sine.
   

Vi foreslår den siste.

Kabbala for alle

Bare gjennom kjærligheten vil vi lykkes, eller som boken Zohar sier det – ‹‹Alt står på kjærligheten›› (VaEtchanan), siden ‹‹elsk din neste som deg selv›› er hovedregelen i toraen, slik Rabbi Akiva bedyrer. Dette er essensen i endringen som kabbala tilbyr menneskeheten. Når vi får ordentlige forbindelser og enhet blant oss, vil resultatet være åpenbaringen av den positive kraften, og alle problemer vil forsvinne fullstendig.

I essayet ‹‹Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot›› (skinnende og innbydende ansikt), skriver kabbalisten Rav Yehuda Ashlag: ‹‹Det står skrevet i Zohar: “Med dette verket [Zohar ] skal barn av Israel forløses fra eksil”. Også flere andre steder [står det skrevet at ] vi kun vil få fullstendig forløsning når kabbala ekspanderes i massene››.

Michael Laitman er professor i ontologi, har en doktorgrad i filosofi og kabbala, og en mastergrad i medisinsk Bio-kybernetikk. Han var den viktigste disippel av kabbalist, Rav Baruch Ashlag (Rabash). Prof. Laitman har skrevet over 40 bøker som er oversatt til en rekke språk, og er en ettertraktet foredragsholder. For mer om Michael Laitman, besøk: michaellaitman.com.